Jeg begynte med sexarbeid på nettet fordi jeg trengte penger. Det er den enkle delen av forklaringen. Den kan jeg si høyt uten å måtte fortelle om alt annet som foregår i livet mitt.
Men penger var ikke den eneste grunnen. Jeg ønsket også bekreftelse og seksuell tilfredsstillelse. Det føles mer utleverende å innrømme det enn å fortelle hva jeg jobber med.
Jeg er i et forhold med en partner som ikke ønsker å ha sex med meg. Det ligger mer bak, men den historien vil jeg ikke gå inn på her. Det har likevel betydning for hvorfor oppmerksomhet fra andre treffer meg så sterkt akkurat nå.
Jeg har hatt en vanskelig periode. Når jeg allerede føler meg langt nede, betyr det noe å kjenne at noen vil ha meg. Jeg vet ikke hvor mye det påvirket valget mitt. Behovet for penger var ekte, og det var behovet for å føle meg ønsket også.
Partneren min vet at jeg driver med sexarbeid. Hen vet også at jeg liker det, mer enn jeg selv synes jeg burde. Jeg skjuler altså ikke selve arbeidet. Likevel sitter jeg med skyldfølelse, og jeg klarer ikke helt å finne ut av den.
Jeg har ikke hatt sex med noen andre. Alt har foregått på nettet. Det skillet betyr noe for meg, men det hindrer meg ikke i å føle at jeg på en eller annen måte er utro.
Det er min egen glede jeg stadig henger meg opp i. Hvis dette bare handlet om inntekt, tror jeg det ville vært lettere å forklare for meg selv. I stedet får jeg oppmerksomhet jeg ønsker meg, og så får jeg dårlig samvittighet for at jeg ønsker meg den.
Jeg vet heller ikke hvor grensen skulle gått. Hvor mye kunne jeg likt det før det ble «for mye»? Jeg bruker allerede de ordene uten å kunne forklare hva jeg mener med dem.
Partneren min vet hva jeg gjør, og at jeg liker det. Likevel synes jeg det er vanskelig å innrømme hele sannheten for meg selv: Jeg trengte pengene, og jeg ville føle meg ønsket.
