Jeg sto og snakket med kjæresten min på butikken da oppmerksomheten hans tok en liten avstikker. En annen kvinne hadde fanget blikket hans. Det jeg holdt på å si, kunne tydeligvis vente.
Han så først på jakken hennes, og så gled blikket ned til rumpa. Det varte i mer enn tre sekunder. Vanligvis er ikke det lenge, men når du står rett ved siden av, rekker du å få med deg både innledning, hoveddel og avslutning.
Og der sto jeg altså. Fortsatt midt i en setning. Med førsteklasses utsikt til hele opplegget.
Jeg vet at menn legger merke til andre kvinner. Jeg legger også merke til folk. Man får jo ikke utdelt briller når man blir sammen med noen, som gjør alle andre uklare. Det ville dessuten gjort det unødvendig vanskelig å finne en ledig kasse.
Men det er forskjell på å vite at kjæresten av og til synes andre er attraktive, og å stå ved siden av ham mens han ser noen opp og ned. Det første er en ganske alminnelig tanke. Det andre skjedde rett foran meg, mens vi snakket sammen.
Det som plaget meg, var hvor åpenlyst det var. Jeg trengte ingen kommentar fra ham om hvordan hun så ut. Oppmerksomheten hans hadde allerede gitt meg beskjeden.
Nå lurer jeg på om jeg gjør for mye ut av noen sekunder på butikken. Kanskje han ville kalt det et helt vanlig blikk. Fra der jeg sto, virket det mer som en grundig befaring.
Ville dere også følt dere respektløst behandlet hvis kjæresten sjekket ut noen mens dere sto rett ved siden av?
