Den første studentfesten min var en halloweenfest med foreningen jeg er med i. Jeg møtte opp med begrenset sosial selvtillit og ingen romantiske planer. En kompis mente tydeligvis at det siste kunne ordnes.
Han spurte om jeg var interessert i noen. Jeg svarte: «Nei, egentlig ikke.» Så foreslo han en kvinne han trodde ville passe for meg, og gikk videre. Jeg regnet med at samtalen var ferdig. Det var muligens bare jeg som gjorde det.
Utover kvelden snakket jeg med omtrent alle, også henne. Hun var kul og morsom. Vi hadde en helt vanlig samtale, men jeg kjente ingen romantisk interesse. Jeg oppfattet heller ikke at vi flørtet.
Etterpå snakket hun med en felles venn, som kom bort og spurte hvorfor jeg oppførte meg som en NPC. Mulig kritikken var berettiget. Jeg hadde bare ikke fått med meg at min første fest inkluderte en medarbeidersamtale.
Senere satt vi en gjeng og pratet. Sofaen var full, så hun satt på gulvet. Jeg la merke til at hun så på meg noen ganger, men jeg er dårlig på øyekontakt og så stort sett bort. Jeg er ganske sikker på at noen ved siden av meg tilbød henne plassen sin på et tidspunkt.
Da jeg først nevnte at jeg vurderte å dra, sa kompisen som ville spleise oss, straks: «Nei, ikke gå ennå.» Han hørtes ut som om jeg snart kom til å gå glipp av noe. Jeg var trøtt, og det var ikke et særlig sterkt argument for å bli.
Til slutt gikk jeg rundt og sa ha det. Hun fulgte meg ut, sa at hun syntes jeg var søt, og spurte om nummeret mitt.
Jeg ble satt ut og svarte: «Ja, klart.» Det var fort gjort å si.
Da jeg gikk videre og hun gikk inn igjen, hørte jeg jubel innenfra. Hele festen hadde tydeligvis ventet på dette. Jeg hadde vært på fest. De andre hadde vært publikum.
Nå gruer jeg meg til hun eventuelt sender melding. Jeg liker henne som person, men jeg vil ikke date henne. At jeg ga henne nummeret mitt, tydet nok på noe annet. Jeg sa bare ja fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si der og da.
Jeg vil ikke såre henne eller gi henne falske forhåpninger. Jeg er også redd vennene våre skal tro at jeg har holdt henne for narr. Hvordan forklarer jeg at jeg ikke er interessert, når det siste hun hørte, var et helt rom som jublet?
