I to år hadde en kvinne jeg datet, lagt føttene i fanget mitt når vi så film og bedt om massasje. Som regel stilte jeg opp. Av og til la jeg inn litt kiling også. En tilleggstjeneste ingen hadde bestilt.
Hun trakk føttene til seg og ba meg slutte. Så la hun dem tilbake, så jeg kunne fortsette massasjen. Dette skjedde flere ganger enn jeg kan telle. Sikkert over hundre. Jeg hadde med andre ord hatt rikelig anledning til å opparbeide meg et rykte.
Jeg var 28, hun var 29, og vi hadde holdt på litt av og på. De siste fire månedene hadde det vært ganske uforpliktende. Ingen av oss ønsket et seriøst forhold. Langsiktig planlegging av hevn var tydeligvis fortsatt innenfor.
Vi hadde også prøvd å binde hverandre før og byttet på å bestemme. Da hun sa at hun ville prøve noe nytt, var det derfor ikke noe som kom helt ut av det blå. Jeg visste bare ikke hvilken del av vår felles historie hun hadde tenkt å hente fram.
Vi hadde røykt litt cannabis, og hun tok styringen. Denne gangen gikk hun grundigere til verks enn vanlig. Håndleddene mine ble festet over hodet, føttene samlet mot det ene hjørnet av senga, og flere fester gjorde at jeg knapt kunne bevege meg. Til slutt lå jeg på skrå over hele madrassen.
Så satte hun seg over livet mitt og la toppen sin over øynene mine. Jeg kunne ikke se ansiktet hennes, men jeg hørte at hun lo. I ettertid framstår latteren som nyttig informasjon som kom litt sent.
«Nå skal vi se hvor kilen du er», sa hun.
Hun rakk så vidt å stryke fingertuppene under armene mine og langs sidene før jeg brøt fullstendig sammen i latter. Etter alle de filmkveldene hvor jeg hadde oppført meg som om litt kiling var en sjarmerende bonus, fikk jeg en nokså grundig demonstrasjon fra den andre siden.
Dette er ikke akkurat noe jeg får fortalt folk jeg kjenner. Det finnes ingen særlig smidig inngang til historien om hvordan to år med fotmassasje ble min undergang. Derfor forteller jeg det her. Her slipper jeg i det minste øyekontakt.
