Kjæresten min og jeg har vært sammen i snart tre år, og det meste i forholdet vårt går lett. Vi kommer godt overens, krangler sjelden, og jeg er oppriktig glad i henne. Men ett tema blir liggende mellom oss: sexlivet.
Jeg har høyere sexlyst enn henne, og vi har vært intime svært sjelden gjennom forholdet. Tidlig i forholdet sa hun at hun likte å møte partnerens energi og var komfortabel med et mer aktivt sexliv. Det var godt å høre, men etter hvert skjønte jeg at det som hørtes greit ut i teorien, ikke nødvendigvis var det hun ønsket i praksis.
Nylig snakket vi om det igjen. Hun fortalte at hun ikke vet helt hva hun tiltrekkes av, hva hun tenner på, eller hvordan hun vil beskrive seksualiteten sin. Jeg vil ikke sette en merkelapp på henne eller gjøre det å finne ut av dette til enda en oppgave hun må gjennomføre. Jeg vil at hun skal kunne utforske – eller la være – i sitt eget tempo.
Jeg foreslo at vi kunne prøve en test om seksuell kompatibilitet eller kink sammen hvis hun en dag hadde lyst. Jeg mente det som en uformell måte å bli bedre kjent på, ikke som lekser. Jeg sa at hun kunne bruke all den tiden hun trengte, og ta det opp når hun følte seg klar.
Det har gått en god stund, og vi har ikke snakket mer om det. Vi har heller ikke prøvd noen tester eller andre måter å utforske dette sammen på. Jeg vet ikke om hun trenger mer tid, ikke vet hvor hun skal begynne, eller rett og slett ikke vil. Det er ganske ulike muligheter, og jeg vet ikke hvilken som gjelder.
Jeg prøver å ikke tolke stillheten hennes som et løfte om at hun etter hvert vil ønske det samme som meg. Hun skylder meg ikke sex, og hun skal ikke måtte utforske seksualiteten sin for min skyld. Samtidig vil jeg ikke late som om nærhet er uviktig for meg, eller som om det er greit at jeg er den eneste som tenker på denne delen av forholdet vårt.
Jeg elsker henne og vil ikke gjøre seksualiteten hennes til et prosjekt med tidsfrister. Men jeg vet heller ikke hvordan jeg skal ta opp temaet igjen uten at det høres ut som om jeg ber henne om å forandre seg. Hvordan kan jeg spørre om hun i det hele tatt ønsker å utforske dette, samtidig som hun får rom til å svare ærlig? Og hvordan vet jeg om dette kan være en varig forskjell i hva vi ønsker, eller om vi fortsatt prøver å finne ut av det sammen?
