Hva har dere lært av dating som dere har fått bruk for andre steder i livet?
Jeg er nysgjerrig på det som handler om mer enn å finne en partner. Ting du oppdager om deg selv eller andre mens du prøver å bli kjent med noen, og som du senere kjenner igjen i et vennskap, en samtale med familien eller midt på en helt vanlig tirsdag.
Kanskje du fant ut hvor vanskelig du synes det er å be om noe rett ut. Det er lett å tenke at man er en direkte person, helt til en liten forespørsel plutselig føles som å kreve altfor mye. Eller kanskje du oppdaget at du tåler et ærlig svar bedre enn du trodde, selv når det ikke er svaret du håpet på.
Jeg er også interessert i erfaringene som ikke gir en like tydelig lærdom. Fikk dating deg til å forstå annerledes hvordan folk viser interesse? Oppdaget du en vane hos deg selv som du aldri hadde lagt merke til? Var det noen som møtte en klein situasjon med så mye omtanke at du husket det lenge etterpå?
Dette er bare eksempler, ikke erfaringer jeg påstår å ha selv. Jeg vil gjerne høre hva som faktisk ble med dere videre. Den konkrete oppdagelsen som dukket opp igjen utenfor datinglivet.
Det trenger ikke være en stor åpenbaring eller noe du lærte etter en kjærlighetssorg. Noen ganger holder det med en vanlig samtale for å legge merke til noe man har gjort i årevis. Hva oppdaget du, og i hvilke andre sammenhenger begynte du å se det?
