Hva skal jeg gjøre med all denne kjærligheten? Jeg mener det som et praktisk spørsmål, selv om jeg ikke vet hvordan et praktisk svar skulle høres ut. Jeg har så mye kjærlighet å gi, men ingen å dele den med. Ingen mulighet til å vise den eller få den tilbake.
Savnet forsvinner ikke bare fordi jeg ikke er i et forhold. Jeg har fortsatt lyst til å være kjærlig med noen, holde rundt noen og kjenne at noen vil være nær meg også. Behovet er der, selv om jeg ikke har noen å dele den nærheten med.
Folk snakker om å ha mye kjærlighet å gi som om resten kommer av seg selv. Men det er et stykke fra å være klar til å bry seg om noen til faktisk å ha noen å være glad i på den måten. Når jeg står midt i det, gjør det vondt å ha så mye ømhet uten å få uttrykt den.
Jeg ender stadig med det samme spørsmålet. Hva gjør jeg med nærheten jeg lengter etter, med alt jeg vil gi og alt jeg savner å få? Skal jeg bare gå rundt med det på ubestemt tid, uten å vite når noe kan endre seg?
Akkurat nå har jeg ingen å dele det med. Og jeg har det vondt.
