Kjæresten til eksen min sendte meg en melding for å takke meg for alt jeg hadde gjort for ham. Vi har aldri møttes. Inntil nylig hadde hun blokkert meg. Jeg visste ikke at man fikk en skriftlig takk for å ha vært kjæresten hans, særlig ikke tre år etter bruddet.
Meldingen kom i kveld og var så vennlig at jeg nesten ble satt ut. Hun skrev at jeg hadde støttet ham i vanskelige perioder, vært med på å forme ham og fortsatt betydde mye for ham. Hun håpet jeg hadde det bra. Dessuten håpet hun at vi tre en dag kunne sette oss ned og snakke om livene våre. Det var mye å foreslå for noen jeg aldri har snakket med.
Eksen min og jeg er begge 22. Vi ble sammen på high school og gikk fra hverandre i 2023, etter det første året på college. Vi hadde et avstandsforhold, men forholdet hadde uansett kommet til veis ende. To uker senere fortalte han at han hadde fått ny kjæreste. Tre måneder etter det flyttet de sammen. De er fortsatt et par.
Den gangen gjorde det vondt at han gikk videre så fort. Det var ikke spesielt hyggelig å se hvor raskt noen andre kunne ta plassen min. Men nå har det gått flere år, og jeg har vært ferdig med ham lenge. De bor i en annen delstat. Jeg sitter ikke og venter på at han skal komme tilbake.
Han har vært mindre opptatt av å la fortiden ligge. Helt siden bruddet har han sendt meg meldinger med noen måneders mellomrom. Jeg svarte sjelden, og nå er det over et år siden sist jeg svarte. Jeg har ikke særlig lyst, og jeg vil heller ikke være eksen som stadig dukker opp i forholdet deres.
Ifølge ham har hun passordene hans og synes det er greit at han skriver til meg. For rundt to år siden fortalte han også at hun hatet meg. De to opplysningene er litt vanskelige å få til å stemme, men de har i det minste samme kilde. Jeg har ikke fått bekreftet noen av delene fra henne.
Så, i juli, ba hun om å følge meg på Instagram. Før det hadde jeg vært blokkert, selv om jeg aldri hadde likt eller kommentert noe på profilen hennes. Jeg tenkte at hun kanskje ville spørre om noe. Med tanke på meldingene fra kjæresten hennes ville det vært forståelig. Jeg var åpen for å snakke. Men jeg hørte ikke noe før i kveld.
Etter takken og forslaget om at vi kunne møtes alle tre, beklaget hun hvis meldingen gjorde meg ukomfortabel. Hun ville også si at hun var der hvis jeg noen gang trengte å snakke om noe. Det var et raust tilbud fra en person jeg bare har én forbindelse til: en mann jeg har sluttet å svare.
Kanskje hun rett og slett vil ha et greit forhold til eksen hans. Kanskje hun vil sammenligne det vi vet om ham, men ikke aner hvordan hun skal begynne. Den praten kunne jeg gjerne tatt, særlig hvis hun har det vanskelig med ham. Men det er mine gjetninger. Hun spør verken om meldingene hans, forholdet deres eller noe jeg kan ha kjennskap til.
Og jeg sliter fortsatt med å se for meg den foreslåtte praten med oss tre. Vi bor i forskjellige delstater. En videosamtale om livene våre lar seg selvsagt gjennomføre. Det gjør ikke tanken mer fristende.
Jeg vil svare. Nysgjerrigheten har mye av æren for det. Jeg har bare ikke funnet ut hva jeg skal skrive til noen som takker meg for fortiden, tilbyr støtte i nåtiden og gjerne vil samle oss alle tre en gang i fremtiden.
