Når folk snakker om å ta initiativ til sex, høres det ut som noe alle vet nøyaktig hva er. Den ene tar initiativ, den andre svarer, og ingen trenger å stoppe opp og forklare hva som nettopp skjedde. Men hva er det egentlig som teller?
Er det å ta på partneren sin? Kanskje, men berøring kan jo bety mye forskjellig. Noen ganger vil man bare være nær. Jeg tenker ikke automatisk at en hånd som søker en annen, er et forslag om sex.
Et kyss virker kanskje tydeligere, men heller ikke der er betydningen gitt. Et kyss kan være et hei, et «jeg har savnet deg» eller en invitasjon til å fortsette. Begynner initiativet med selve kysset, eller med det som gjør akkurat dette kysset annerledes? Må den andre oppfatte forskjellen før det teller?
Så har vi det å spørre rett ut om partneren har lyst på sex. Den varianten skjønner jeg. Da er invitasjonen formulert som en hel setning. Begge svar er fortsatt mulige, men selve spørsmålet er i hvert fall tydelig.
Det er det som skjer før et slikt spørsmål, jeg blir nysgjerrig på. Kanskje den ene mener å ha tatt initiativ gjennom berøring, mens den andre bare har opplevd det som kos. Begge deler virker fullt mulig. Den samme stunden kan tydeligvis se ganske forskjellig ut fra hver sin side.
Jeg prøver ikke å finne et signal som garanterer et bestemt svar. Jeg mener heller ikke at nærhet må føre videre til noe. Jeg lurer på når noen faktisk åpner for muligheten, og hvordan man skiller det fra all den andre nærheten i et forhold.
Hvis man spurte begge i et par hvem som tok det første steget, ville de pekt på det samme øyeblikket? Eller ville den ene husket et kyss, mens den andre husket at noen til slutt spurte?
