Når folk snakker om nettdating for menn, handler det ofte om å få matcher. Jeg skjønner at det er viktig. Men jeg er nysgjerrig på det som skjer etterpå, når dere har matchet, begynt å snakke og kanskje vært på en date.
Jeg tenker spesielt på menn som ønsker et langvarig forhold. Å få kontakt med noen og å finne noen å bygge et liv med er to forskjellige ting. Hva blir vanskelig når dere først har kommet i prat?
Kvinner snakker for eksempel om å savne menn som tar initiativ og gjør en innsats. Hvordan oppleves det fra den andre siden? Skulle dere ønske at hun også startet samtaler, stilte spørsmål, foreslo å møtes eller bidro til å legge planer?
Det går jo an å skrive sammen i flere dager uten at interessen føles gjensidig. Og selv om praten flyter på skjermen, er det ikke sikkert den gjør det når dere møtes. Hva får dere til å kjenne at en lovende match faktisk kan bli til et forhold?
Så er det disse røde flaggene. Uttrykket brukes om alt fra alvorlige varselsignaler til vaner man bare ikke liker. Hva opplever dere i samtaler eller på dater som gjør at dere begynner å tvile på om hun er en aktuell kjæreste?
Jeg vil også høre om det som fungerer. Hvilke egenskaper er overraskende vanskelige å finne? Hva gjør en kvinne som får dere til å tenke at her er det endelig to som vil dette og bidrar?
Dette er spørsmål, ikke konklusjoner om kvinner på datingapper. Jeg er interessert i erfaringene som forsvinner når hele diskusjonen handler om antall matcher.
For dere som dater med et forhold i tankene: Hva har vært vanskeligst etter at dere fikk en match, og hva har gitt dere lyst til å fortsette å treffe henne?
