Jeg har allerede tatt én samtale med ham som kunne blitt klein: Vi er så politisk uenige at et forhold er uaktuelt. Jeg har sagt at jeg er åpen for flørt og moro. Den delen har vi avklart.
Det jeg ikke har fortalt ham, er at jeg aldri har hatt sex.
Jeg er 25, og han er 35. Vi har flørtet i nesten et år, men det er først i det siste vi har begynt å sende meldinger og snakke i telefonen. Tiltrekningen er der, og nå handler det ikke bare om at jeg liker oppmerksomheten. Jeg har lyst til å ligge med ham.
Men når jeg tenker på å si at det blir min første gang, er jeg plutselig langt mindre avslappet enn når vi flørter.
Aldersforskjellen spiller inn. Jeg antar at han har mer erfaring, selv om jeg egentlig ikke vet det. Ti år føles som et større sprang når jeg ser for meg å fortelle om noe jeg allerede er usikker på.
At vi bare skal ha noe uforpliktende, gjør det heller ikke enklere. Jeg har vært tydelig på hva jeg ønsker, men dette føles mye mer personlig. Jeg vet ikke hvordan han vil ta det, eller om det vil endre hvordan han ser på det vi har.
Derfor vurderer jeg en mindre forklaring: å si at det er «en stund siden», og at det kanskje kan gjøre vondt. Det siste er en reell bekymring. Det har noen ganger vært ubehagelig når jeg har utforsket på egen hånd. Jeg har lyst på ham og håper det vil føles godt å være sammen, men jeg vet jo ikke.
Det er «en stund siden» jeg henger meg opp i. Da vil han kunne tro at jeg har gjort det før. Det er delvis derfor formuleringen frister, og delvis derfor jeg tviler på den.
Jeg vil at han skal forstå at jeg kanskje trenger tålmodighet, uten at jeg må legge fram hele min seksuelle historie, selv om det er lite å fortelle.
Ingenting har skjedd ennå. Jeg har fortsatt lyst på ham og prøver å finne ut hva jeg er komfortabel med å si. Kan jeg holde dette privat og samtidig være tydelig på hva jeg trenger, eller satser jeg egentlig på at han skal misforstå?
