Jeg er 38, og det er snart et år siden det ble slutt på et forhold som varte i tjue år. Nå begynner jeg å tenke at jeg kanskje vil prøve å date på nyåret. Jeg har ikke vært på en eneste date ennå, men oppi hodet mitt har det allerede skjedd en ganske tydelig endring.
Menn i slutten av tjueårene frister ikke. Menn på min egen alder fanger heller ikke oppmerksomheten min. Selv menn i førtiårene gjør lite for meg. Men menn i femti- og sekstiårene? Der skjer det tydeligvis noe. Ganske mye, faktisk.
Jeg tenker på dem som har holdt seg i form og blitt kjekkere med årene. Sammenligningen med god vin er oppbrukt, men jeg skjønner plutselig hvorfor folk stadig trekker den fram. Menn jeg kanskje knapt ville lagt merke til før, får meg nå til å se en gang til.
Dette føles såpass nytt at jeg fortsatt blir litt overrasket over meg selv. Etter så mange år i samme forhold regnet jeg med å oppdage nye ting når jeg begynte å tenke på dating igjen. Jeg hadde bare ikke sett for meg at aldersgruppen jeg tiltrekkes av, skulle være noe av det første.
Jeg mistenker at oppussingen av eiendommen min har hatt litt å si. Gjennom arbeidet har jeg møtt eldre håndverkere, og noen av de møtene har gjort inntrykk. Jeg har likt modenheten deres, de gode rådene og måten de virker opptatt av at jeg skal ha det bra på. Og at vi møtes på samme nivå i samtalene.
Det er selvfølgelig egenskaper jeg har sett hos bestemte menn. De følger ikke automatisk med en viss fødselsdato. Likevel er mønsteret vanskelig å overse. Det er stadig de eldre mennene jeg legger merke til.
Foreløpig har jeg altså ingen date å fortelle om, bare en litt klarere tanke om hvem jeg kunne tenke meg å sitte overfor på nyåret.
Har andre opplevd at tiltrekningen endrer seg sånn? Og hvor møter man egentlig menn i femti- og sekstiårene? Å pusse opp en eiendom er en temmelig omfattende måte å bli kjent med folk på.
