Ville jeg noen gang ha opphevet blokkeringen av en ekskjæreste? Jeg er nysgjerrig på akkurat den lille retretten: å gå inn i innstillingene og omgjøre en beslutning som antakelig føltes ganske opplagt da jeg tok den.
Det kan finnes praktiske grunner. Kanskje noe fortsatt må ordnes opp i, og det har gått nok tid til at vi kan snakke sammen. Eller kanskje en unnskyldning har nådd meg på en annen måte, og jeg er villig til å høre mer. Men dette er muligheter jeg ser for meg, ikke ting jeg sier at jeg har opplevd.
Så har vi nysgjerrigheten, som er litt vanskeligere å forklare bort. Jeg kan se for meg at jeg sier til meg selv at jeg bare lurer på hvordan hun har det. Og så må jeg kanskje innrømme at jeg også lurer på om hun vil se hvordan det går med meg. Å oppheve en blokkering sender ingen melding, men det åpner for at en kan komme.
Jeg tenker også på den stillere varianten. Følelsene har lagt seg, livet har gått videre, og det virker ikke lenger nødvendig å holde henne blokkert. Ville jeg da ha giddet å endre innstillingen? Eller ville jeg for lengst ha sluttet å tenke på den?
Det er det jeg gjerne vil høre fra folk som faktisk har gjort det. Hva fikk dere til å oppheve blokkeringen? Ønsket dere kontakt igjen, eller hadde dere bare kommet dit at en melding ikke ville velte resten av dagen?
