Kjæresten min sier han har funnet den perfekte julegaven til meg. Jeg aner ikke hva det er. Det er spennende, og fantasien min har selvfølgelig tatt på seg ekstraarbeid før jul.
Dette er vår første jul sammen. Jeg har tenkt å gi ham en Prada-lommebok og en fin genser med kort glidelås i halsen. Han har allerede noen Prada-accessoirer, så jeg vet at han liker merket. Lommeboka hans holder dessuten på å falle fra hverandre. Å erstatte den er både romantisk og nødvendig vedlikehold.
Jeg elsker å gi gaver, særlig når jeg finner noe mottakeren faktisk kommer til å bruke. Og jeg liker å skjemme ham bort. Lommeboka virker midt i blinken: noe han liker, noe han trenger, og noe litt ekstra til den første jula vår.
Det eneste jeg grubler på, er prisen. Jeg vet ikke hva han har brukt på meg, og det spiller ingen rolle. Men jeg vil ikke at han skal åpne gaven min, se bort på sin egen og plutselig føle at den ikke er bra nok. Det hadde vært kjedelig å gjøre gaveåpningen til en uventet budsjettgjennomgang.
Jeg hadde blitt glad for et håndskrevet kort. Eller noe søtt og personlig, som et halskjede med forbokstaven hans. Dette er ikke kamuflerte hint. Jeg har ingen bestemte forventninger til hva han har kjøpt. Han har funnet noe han mener passer perfekt til meg, og jeg gleder meg allerede til å se hva det er.
Han har også hatt det tungt med masterstudiene. Jeg ser hvor hardt han jobber, og hvor stresset han er. Noe av grunnen til at jeg vil gjøre litt ekstra, er at jeg elsker ham og er stolt av ham. Dessverre følger ikke den forklaringen automatisk med på kvitteringen.
Dette er heller ikke starten på et fast gavebudsjett fram til pensjonsalderen. Til bursdagen hans tenker jeg å kjøpe en god parfyme. Jeg ville bare gjøre vår første jul litt spesiell.
Så, menn: Hadde dere blitt glade for lommeboka og genseren, eller litt utilpasse hvis dere selv hadde brukt mindre? Og hvordan viser jeg at jeg gleder meg til gaven hans, uten å holde et lite foredrag om gavepriser før han har åpnet pakken?
