Jeg får telefonnumre. Jeg kommer meg på en første date. Så spør hun hva jeg liker å gjøre på fritiden, og plutselig skulle jeg ønske at selvtilliten hadde kommet med noen litt mer imponerende hobbyer.
Jeg er 29 og har begynt å gjøre mer for å møte kvinner. Det går lettere å prate med folk enn før. Jeg synes jeg ser helt grei ut, og av og til kommer jeg nok lenger med selvtillit enn med utseendet. Jeg liker å høre hva andre har å si. Å få i gang en samtale er ikke lenger det store hinderet.
Daterådene jeg har lest, virker overkommelige: Behandle kvinner som mennesker, vær trygg på deg selv, og snakk engasjert om interessene dine. De to første punktene har jeg fått noenlunde tak på. Det tredje ser ut til å ha noe med liten skrift om hvilke hobbyer det gjelder.
Mye av fritiden min går til to bestemte dataspill og til å følge den profesjonelle League of Legends-scenen. Jeg trener også, og innimellom lager jeg musikk. Men det er spillingen som virkelig engasjerer meg over tid. Når noen spør hva jeg driver med, er det dette jeg har å fortelle. Jeg har ikke et mer spennende liv i reserve.
Så snakker jeg ivrig om det, slik rådene sier jeg skal. For meg er dette helt naturlige ting å fortelle om. Men jeg får inntrykk av at hun ikke aner hva jeg snakker om.
Det blir sjelden en date til. Jeg vet ikke om spillpraten er grunnen hver gang, men det er vanskelig å overse øyeblikket der jeg føler at interessen dabber av. Jeg spør jo om hennes liv og hennes interesser også. I min versjon av disse datene prøver jeg å føre en samtale, ikke holde et foredrag om alt som har skjedd i proffmiljøet til et dataspill.
Ønsket mitt er egentlig ganske beskjedent: Jeg ville gjerne møtt en kvinne som hadde lyst til å se verdensmesterskapet i League of Legends sammen med meg. Å dele noe jeg allerede liker, frister mer enn å skaffe meg en hobby som tar seg godt ut på en datingprofil. Men når jeg skriver mer om spillingen der, opplever jeg at de få matchene blir til ingen. Jeg har i hvert fall klart å snevre inn søket.
Folk foreslår at jeg prøver nye hobbyer og finner litt mer ut av hva jeg liker. Jeg har ikke funnet noe som fenger på samme måte. Det betyr ikke at alt annet er uinteressant. Jeg får bare ikke til å bli lidenskapelig opptatt av noe fordi det kanskje gjør meg mer attraktiv på date. Jo eldre jeg blir, og jo mer jeg tenker på et seriøst forhold, desto mer bekymrer jeg meg for at jeg må forsvare det jeg faktisk bruker fritiden på.
Det jeg ikke vet, er om det er hobbyen som står i veien, måten jeg snakker om den på, eller at jeg møter kvinner som ikke deler den. Kanskje jeg må finne en ny interesse, snakke om spill så også en som ikke spiller kan henge med, eller vente på en som deler interessen. Jeg kunne latet som jeg hadde andre interesser. Da ville jeg hatt noe annet å snakke om, men også en hobby jeg måtte fortsette med for kvinner jeg ikke engang har møtt.
Foreløpig går fritiden fortsatt mest til spilling, trening og litt musikk innimellom. Jeg kan snakke om alt sammen med selvtillit. Jeg er bare ikke sikker på om det er det hun vil høre.
