Vi planlegger en tur sammen til neste år, og jeg har begynt å lure på om jeg bør gå fra ham før vi kommer så langt. Ikke fordi noe vondt har skjedd mellom oss. Jeg har det tvert imot så godt med ham at jeg begynner å ønske meg mye mer enn det vi allerede har.
Jeg er singel og i femtiårene. Han er i sekstiårene og gift. Vi møttes på nettet for noen måneder siden. Han fortalte at han og kona har et åpent ekteskap. Ifølge ham er hun ikke interessert i sex og har ikke noe imot at han dater andre. Det er forklaringen jeg har fått. Ellers snakker han ikke om ekteskapet sitt.
Det føles ikke som om jeg må vente på at han skal få en ledig time til meg. Han er tilgjengelig, og vi treffes flere ganger i uka. Noen ganger blir det et kort møte, andre ganger overnatter vi sammen. Han er åpent kjærlig mot meg, også ute blant folk. Vi går i butikker, besøker gallerier og går på kino. Vi gjør helt vanlige kjæresteting. Nettopp det hverdagslige er noe av det jeg liker så godt.
Sexen er også fantastisk. Det er lidenskap mellom oss, og vi nyter det begge to. Men jeg knytter meg ikke til ham bare på grunn av det som skjer på soverommet. Han er omsorgsfull ellers også. Han kjøper gaver uten at jeg ber om noe. Gavene får meg til å tro at han husker samtalene våre og legger merke til hva jeg liker når vi er ute. Jeg er økonomisk selvstendig og trenger ikke at noen forsørger meg. Det er omtanken som betyr noe.
Han insisterer dessuten på å betale når vi er sammen. Med all nærheten, rausheten og tiden vi får med hverandre, er det lett å trives i dette forholdet. Det er ikke mangel på varme som gjør meg urolig. Uroen kommer når jeg tenker på hva som skal skje videre.
Jeg kan se for meg å tilbringe resten av livet med ham. Jeg vet ikke om han ønsker det samme. Turen neste år gir oss noe å glede oss til. Den sier mindre om hva slags forhold vi kan ha i årene som kommer, og hva det vil bety for oss at han er gift.
Jeg kan ikke si at han har lurt meg. Men når han ikke snakker om ekteskapet sitt, kan jeg heller ikke fylle inn det jeg håper er sant. Hvis han og kona har avtalt at han kan date andre, sier ikke det i seg selv hvor mye han kan forplikte seg til meg. Det er forskjell på å ha tid til å treffes og å kunne bygge et liv sammen.
Går jeg nå, forlater jeg noe som gjør meg glad, fordi jeg er redd for hvor vondt det kan bli senere. Blir jeg, får følelsene vokse mens jeg fortsatt ikke vet hvordan en felles framtid kunne se ut. Jeg har ikke bestemt meg for å gjøre det slutt. Vi planlegger fortsatt den turen til neste år, og jeg ser allerede for meg mange flere år med ham.
