Hva skal jeg snakke om hvis jeg tar kontakt med en kvinne ute blant folk? Helst noe som ikke krever at hun avbryter en hyggelig dag for å ta ansvar for min.
Jeg ville begynt med noe vi begge har rundt oss. Hvis vi for eksempel sto i kaffekø, kunne jeg spurt om hun visste hva som var godt der. På et arrangement kunne jeg spurt hva som fikk henne til å komme. Omgivelsene har allerede ordnet et samtaleemne. Vennlig av dem.
Da bør jeg også være interessert i svaret. Spør jeg om kaffe, må jeg tåle å snakke om kaffe en liten stund. Hvis jeg straks hopper videre til å si at hun er vakker, kan kaffen med rette føle seg brukt.
Et kort kompliment kan også være en åpning, gjerne om noe hun har valgt selv, som en jakke. Så får hun plass til å svare. «Takk» er et fullstendig svar. Det følger ingen automatisk invitasjon til et lengre foredrag fra meg.
Virker hun interessert i å prate, kan jeg presentere meg og følge opp det hun faktisk sier. Det høres mer lovende ut enn å gå gjennom seks innøvde spørsmål i hodet mens hun fortsatt svarer på det første.
Hvis hun er opptatt, svarer kort eller vender tilbake til det hun holdt på med, kan samtalen få slutte der. Da trenger jeg neppe et enda bedre tema. Noen ganger består hele møtet av én hyggelig setning.
Kanskje åpningen min derfor ikke trenger så mye finpuss: et hei, et spørsmål som passer til situasjonen, og nok oppmerksomhet til å høre svaret. Jeg vil selvfølgelig gjerne være sjarmerende. Men jeg kan jo begynne med å være lett å prate med.
