La oss si at vi har en god samtale, og så spør jeg om du har lyst til å ta en kaffe. Fram til da har praten gått lett. Nå foreslår jeg at vi møtes, og jeg lurer på hva som gjør at den invitasjonen kjennes trygg og behagelig for deg.
Jeg er nysgjerrig på små ting en fyr faktisk har sagt eller gjort. Sånne detaljer som kanskje knapt kommer med når du forteller om det etterpå, men som betydde noe da du vurderte om du hadde lyst til å møte ham.
Var han tydelig på hva han spurte om? Foreslo han et sted, samtidig som det var lett for deg å foreslå noe annet? Kom spørsmålet som en naturlig fortsettelse av praten? Jeg kan se for meg at slike ting hjelper, men jeg vil gjerne høre hva noen faktisk satte pris på.
Og så er det måten han tok imot svaret ditt på. Kanskje du måtte sjekke kalenderen, heller ville møtes et annet sted eller trengte litt tid til å bestemme deg. Gjorde han det enkelt å si det? Jeg lurer på hvor mye som ligger i selve invitasjonen, og hvor mye som avgjøres av reaksjonen hans rett etterpå.
En kaffe er en enkel plan. Likevel sier du ja til å møte et menneske du fortsatt holder på å bli kjent med. En hyggelig samtale betyr jo ikke automatisk at du vet om du vil treffes.
Så hvis du husker en fyr som fikk dette til på en god måte: Hva gjorde han? Var det en bestemt setning, en liten gest eller et avslappet svar som fikk deg til å tenke at ja, ham ville det føles greit å møte?
