Kona mi er inne i sitt andre år som advokat og har jobbet med juss i tolv år. Jobben hennes fører med seg mye stress, og vi har sjeldnere sex enn før. Hun har sagt at hun for tiden tenker på sex kanskje én gang i måneden.
Jeg skjønner at stress kan skyve lysten i bakgrunnen. Det skjer med meg også. Men jeg har vanligvis lyst langt oftere enn henne, og i det siste har forskjellen vært vanskelig for meg.
Vi snakker åpent om det og klarer også å tulle med det. Hun vet at jeg ordner meg selv for å lette på trykket, framfor å forvente at hun skal ha lyst annenhver dag slik jeg gjerne har. Vi har en løpende vits om at forbruket mitt av kokosolje kunne holdt en restaurant i gang.
I går kveld gikk jeg inn på hjemmekontoret hennes for å hente telefonladeren hennes. Et leketøy vi av og til bruker sammen, pleier å stå til lading i en diskret holder ved skrivebordet. Nå lå det framme, og det så ut som hun hadde brukt det.
På vei tilbake spøkte jeg med om hun hadde hatt en rolig arbeidsdag. Hun spurte hva jeg mente. Da jeg nevnte leketøyet, ertet hun meg for å holde oversikt over hvor det befant seg. Jeg fortsatte spøken og spurte om hun hadde kjedet seg tidligere på dagen.
Hun svarte med å minne meg på kokosoljen. Jeg lo, og der stoppet samtalen.
Det var sent, og vi skulle legge oss. Neste uke skal hun reise bort i forbindelse med en stor rettssak. Jeg ville ikke at en klein samtale skulle bli hengende over helgen før avreise.
Men jeg klarte ikke helt å slippe det. Jeg har ingenting imot at vi koser oss på egen hånd. Når vi er sammen, er jeg opptatt av at hun skal ha det godt, og slik jeg opplever det, pleier den delen å fungere.
Det som stakk, var at hun hadde fortalt hvor sjelden hun kjente lyst, og at jeg så noe som tydet på at hun hadde hatt lyst alene. Jeg tok det personlig, selv om jeg ikke visste hva hun faktisk hadde følt eller trengt.
Kanskje er jeg overfølsom. Jeg savner nærheten vår, og spøken traff et sårt punkt.
Vi lot det bli med latteren. Jeg la meg og fortsatte å tenke på det.
