Å sende en likerklikk på Hinge burde være en liten oppgave. Se en interessant person, trykke på noe, skrive en kommentar. Dessverre er det ved kommentaren at prosessen går over til å bli et komitémøte. Jeg sitter i alle vervene.
Jeg er ikke den som lettest får i gang en samtale ansikt til ansikt. Jeg er også nevrodivergent, og sosiale signaler og naturlige åpninger er ikke noe jeg alltid plukker opp uten å tenke meg om. På skjermen får jeg tid til å finne ordene. Jeg får også tid til å vurdere dem lenge etter at det sluttet å være nyttig.
Noen profiler gir meg veldig lite å ta tak i. Jeg leser svarene deres og leter etter noe å spille videre på, men finner bare setninger som teknisk sett inneholder ord. Jeg er interessert nok til å trykke liker. Jeg vet bare ikke hvilken samtale som skal følge med.
De mer interessante profilene skaper et annet problem. Nå har jeg noe å si, men hvor mye passer egentlig i en første kommentar? Et gjennomtenkt svar kan vise at jeg har fulgt med. Det kan også se ut som om jeg har fått profilen deres i lekse og skal levere en tekstanalyse.
Jeg vil ikke virke for ivrig. Samtidig vil jeg ikke være så avslappet at mottakeren må undersøke om jeg tok kontakt ved et uhell. Et sted mellom de to finnes det noen som klarer å vise helt vanlig interesse. Jeg vil gjerne låne tastaturet deres.
Bildene gir meg de samme spørsmålene. Skal jeg kommentere selve bildet? Spørre om noe jeg ser i det? Holde det kort? Alt virker rimelig helt til jeg forestiller meg hvordan det er å få kommentaren. Da er vi tilbake i komiteen.
Så det er dette jeg lurer på: Når dere liker et bilde eller et profilsvar, hva skriver dere faktisk? Hvordan gir man noen noe enkelt å svare på, uten at én liten kommentar føles som en opptaksprøve?
