Vi er på en lang ferie som liksom skal være romantisk, og jeg klarer ikke å ta initiativ til intimitet med kona mi. Jeg er 41, hun er 37. I mange år var det jeg som ønsket mer nærhet i ekteskapet. Nå vet jeg ikke om det stemmer lenger.
Før tenkte jeg på henne hele tiden. Lysten var bare der, uten at jeg trengte å tenke over den. Nå kjenner jeg ingen reaksjon, verken fysisk eller mentalt, selv når hun skifter klær. Det er ikke kroppen hennes som har forandret seg på en måte som forklarer det. Noe har skjedd med hvordan det føles å være nær henne.
Vi har ikke hatt sex på over fem år. Før det brukte vi omtrent fem år på å se sexlivet gradvis forsvinne. Det er lenge å savne noe og lure på om det noen gang kommer tilbake. Jeg kan ikke si når min egen lyst endret seg. Men her på ferie, når vi har så mye tid sammen, blir det veldig tydelig at den er borte.
Når jeg tenker på intimitet nå, gruer jeg meg. Så kommer bekymringen og følelsen av at det er håpløst. Vi tar fortsatt på hverandre i hverdagen, men selv berøring som ikke har noe med sex å gjøre, føles stadig oftere stressende.
Det er vanskelig å forklare uten at det høres ut som om jeg ikke elsker henne. Det gjør jeg. Jeg er glad i den hun er, og en del av meg ønsker fortsatt at vi skal finne tilbake til hverandre.
De vanlige forslagene treffer bare ikke det jeg kjenner på. Romantiske kvelder og kjærlig berøring kan få meg til å føle meg enda fjernere fra henne, eller de gjør ingen særlig forskjell. Jeg vil at nærheten skal være god. I stedet merker jeg hvor urolig jeg blir.
Nå har vi denne ferien og tiden sammen som skulle hjelpe. Likevel føles forholdet helt uten seksuell nærhet, og jeg vet ikke lenger hva jeg skulle forsøke å finne tilbake til. Kan lysten virkelig komme tilbake etter alle disse årene? Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å vente på en følelse jeg nå forbinder med frykt.
