Mamma viste en kollega bilder fra ferien vår, og kollegaen ble visst særlig interessert i dem jeg var med på. Begge er sykepleiere, men jeg tror ikke dette var en faglig vurdering.
Ifølge mamma ba hun stadig om å få se flere bilder av meg. Så skal hun ha sagt: «Jeg må ha ham.» Kort og greit. Interesser og sivilstatus kunne tydeligvis tas senere.
Rundt sju timer etterpå fikk jeg en venneforespørsel fra henne på Facebook. Med det mamma hadde fortalt, var det nærliggende å tenke at hun var interessert. Jeg hadde altså gått fra å være med på feriebilder til å bli lagt til på Facebook, med mamma som et usedvanlig godt orientert mellomledd.
En halvtime senere oppdaterte hun forholdsstatusen sin. Hun var i et forhold med en annen fyr.
Da ble hendelsesforløpet straks litt vanskeligere å forstå. Sju timer fra bildevisningen til venneforespørselen. Tretti minutter fra venneforespørselen til kjæresten dukket opp. Facebook leverte oppdateringer i et tempo jeg sikkert ville satt mer pris på om det gjaldt noen andre.
Jeg vet jo ikke når forholdet deres faktisk begynte. Jeg vet bare når hun la det ut. Og kommentaren om at hun måtte ha meg, har jeg fra mamma. Jeg var ikke der og hørte hvordan hun sa det.
Likevel er rekkefølgen rar nok til at jeg lurer på om jeg burde si noe til fyren. Samtidig er det et stykke fra å legge merke til noe merkelig til å vite hva som har skjedd. Foreløpig har jeg en venneforespørsel, en kommentar på annenhånd og oppsiktsvekkende timing.
Hvis jeg kontakter ham, er det dette jeg har å fortelle: Kjæresten hans likte feriebildene mine, sa visst at hun måtte ha meg, og la meg til rett før hun kunngjorde forholdet deres på Facebook. Er det noe han bør få høre fra meg?
