Folk foreslår stadig matbutikken som et sted å møte kvinner. Det høres jo greit ut. Begge trenger mat. Der har vi allerede noe til felles.
Problemet er at når jeg faktisk er der, virker kvinnene opptatt med å handle. De ser ut som de vil finne varene sine, dra hjem, sparke av seg skoene og lage middag. Jeg synes det er en nokså overbevisende forklaring på hvorfor de befinner seg i en matbutikk.
Jeg er en mann som gjerne kunne møtt noen på den måten. Jeg skjønner bare ikke helt når handlingen skal gå over til å bli et romantisk møte. Det finnes tydeligvis ingen egen kø for slikt.
Av og til har en kvinne kommet med en kommentar til meg mens vi har handlet. Etterpå har jeg lurt på om hun prøvde å få i gang en samtale. Der og da oppfattet jeg det som en kommentar. Evnen min til å oppdage mulig interesse blir betydelig bedre så snart personen har gått.
Kanskje noen av dem ga meg en åpning til å prate videre. Kanskje det bare var vanlig småprat mellom to mennesker som sto i nærheten av mat. Begge deler virker mulig, noe som er upraktisk når man gjerne vil ha et tydelig svar.
Jeg er ikke spesielt glad i å bli avvist. Det er en del av grunnen til at jeg nøler. Men jeg ville også syntes det var kjipt å gjøre en kvinne ukomfortabel når hun bare prøver å få unnagjort et ærend. Jeg vil ikke at hun skal måtte håndtere meg i tillegg til å finne ingrediensene til middagen.
Så stort sett lar jeg være å ta kontakt. Jeg kjøper maten min, og eventuelle åpninger blir grundig vurdert når det er for sent. Det gir ryddige handleturer. Romantikken er mer begrenset.
Hvordan oppleves dette fra den andre siden? Blir kvinner faktisk kontaktet mye i matbutikken? Og når dere slenger en kommentar til en fyr, er det noen ganger en liten invitasjon til å prate videre, eller prøver vi begge bare å komme oss hjem og lage middag?
