Allerede i køen på kaffebaren på søndag hadde jeg lyst til å kysse ham. Lovende. Vanligvis må jeg i det minste få kaffen før en første date begynner å vekke slike forventninger.
Han er 46, vi møttes utenfor appene, og vi har mye til felles. Han virket som en ordentlig fyr, jeg syntes han var attraktiv, og kjemien var det ingen grunn til å lure på. Daten var fantastisk. Da vi endelig kysset ute etterpå, var jeg absolutt med på det.
Mye var veldig bra. Han var lidenskapelig og holdt i håret mitt akkurat slik jeg alltid har ønsket at noen bare skulle skjønne. Den beskjeden hadde tydeligvis kommet fram til riktig avdeling.
Beskjeden om tempoet hadde blitt borte på veien.
Jeg liker at et kyss får være et kyss en stund. Lepper, litt dveling, så gradvis mer tunge. Vi tok noen lette småkyss, og deretter hoppet han over flere kapitler. Entusiasmen var det ingenting å si på. Jeg ønsket meg bare en roligere start.
Det litt vanskelige er at jeg liker så mye intensitet når vi er mer for oss selv. Jeg vil gjerne ha muligheten senere. Jeg var bare ikke helt klar for hele forestillingen under vårt første kyss, på fortauet i dagslys.
Nå lurer jeg på hvor mye denne forskjellen betyr. Var han bare ivrig? Kysser han alltid sånn? Ville han lett funnet rytmen hvis jeg viste ham hva jeg liker? Eller ville det samme dukket opp hvis vi ble mer intime? Jeg vet ikke, men hodet mitt har allerede innkalt til møte.
Vanligvis synes jeg det går greit å si fra. Problemet er at jeg kan bli ganske direkte. «Kan vi bruke litt mindre tunge?» er tydelig nok, men jeg er redd han skal høre et permanent forbud. Eller føle seg kritisert, miste interessen eller synes at hans godt innarbeidede metode fungerer utmerket.
Jeg har fortsatt lyst til å kysse ham igjen. Jeg skulle bare gjerne visst hva jeg kan si, hvordan jeg kan si det, og når. Hvordan ber jeg ham dvele litt, samtidig som han skjønner at entusiasmen fortsatt er hjertelig velkommen?
