Da jeg kom sent hjem fra et jobboppdrag, var forloveden min borte. Han sa han var ute og ordnet noen ærender. Da han kom tilbake, ble han sittende i bilen mens jeg brettet klær inne. Jeg sendte en melding og spurte hva han drev med. Han så på en video, sa han.
Til slutt kom han inn, hilste knapt og sovnet på sofaen. Senere sjekket jeg anropsloggen hans. Han hadde snakket i over en time på telefon og FaceTime med kollegaen vi allerede nesten hadde gått fra hverandre på grunn av.
Vi er begge 23. Hun er 25. Jeg klarer ikke å forstå dette vennskapet. De jobber til uvanlige tider, men det gjør jeg også. Første gang han sa han skulle hjem til henne alene midt på natten, ba jeg ham la være. Han kalte meg usikker på vei ut døren.
Andre gang sa han ingenting. Jeg var på jobb og så på posisjonen hans at han var hjemme hos henne den morgenen. Han sa han hadde glemt å nevne det. Hele tiden har han holdt fast ved at de bare prater. I starten trodde jeg ham.
Jeg gikk gjennom telefonen hans uten å finne meldinger som viste noe annet, men det meste av kontakten deres foregår på Snapchat. Vi kranglet stadig. En kveld ute med venner ble jeg full og begynte å gråte over alt sammen. Vennene våre snakket med ham. Etterpå ba han om unnskyldning og lovet å ha mindre kontakt med henne.
Omtrent en uke senere fant jeg enda en samtale med henne i anropsloggen. De andre anropene til og fra henne var slettet. Da jeg spurte, lot han som han ikke skjønte hva jeg mente.
Alt dette har skjedd på rundt seks uker. Nå vekket jeg ham på sofaen og spurte om enda en lang samtale. De hadde bare pratet, sa han. Jeg kunne jo spørre henne selv. Men da jeg ba om telefonen hans for å gjøre det, nektet han meg å komme i nærheten av den.
Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at han er utro. Uvissheten er noe av det som gjør dette så slitsomt. Han har tidligere sagt at han snakket med henne fordi samtaler med meg endte i krangel. Da han lovet å trekke seg litt unna henne, lovet jeg å være mer bevisst på hvordan jeg svarte ham.
Jeg har lagt henne til på Snapchat. Hun har faktisk løpt sin vei når hun har sett meg før, så jeg forventer ikke noe svar. Jeg har lagret nummeret hennes også. Vi har nettopp skrevet under på en ny leiekontrakt. Jeg tenker stadig at jeg allerede vet hva jeg må gjøre. Men det er langt fra å vite det til å gjøre det.
