Går det an å prate seg inn i hjertet på en fyr? Jeg mener ikke å overtale ham til å bli sammen med meg ved hjelp av en presentasjon med gode argumenter. Jeg tenker mer på å bli venner, bli trygge på hverandre og fortsette å prate, helt til det viser seg at han også har begynt å like meg underveis.
Dette må da ha skjedd med noen. Først er hun venninnen som har en historie å fortelle. Så har hun en til. Og så kommer noen nødvendige bakgrunnsopplysninger som gjør den første historien betydelig lengre. Når begynner han eventuelt å håpe at hun blir litt til?
Jeg liker tanken på en sånn start. Vi sitter og snakker, jeg har tatt en liten avstikker fra temaet, og han er fortsatt med. Helst har han også noe å si. Jeg ønsker meg en kjæreste, og da er det fint om han deltar av andre grunner enn alminnelig høflighet og en imponerende pliktfølelse.
Det jeg lurer på, er om det å bli så godt kjent kan utvikle seg til forelskelse. Kan noen bli glad i måten jeg forteller ting på, selv når jeg strengt tatt kunne vært ferdig for tre minutter siden? Kan det å glede seg til samtalene våre etter hvert bli til å glede seg til å se meg?
Jeg skjønner jo at en fyr som hører på, ikke nødvendigvis er forelsket. Noen er bare vennlige. Andre har kanskje ventet lenge på et naturlig sted å skyte inn en kommentar. Det stedet kommer ikke alltid av seg selv.
Men hvis du noen gang har gått fra å tenke «hun prater mye» til «jeg burde be henne ut», vil jeg gjerne høre hvordan det skjedde. Ta gjerne den lange versjonen. Jeg har respekt for håndverket.
