Jeg er 34, har vært på Hinge i seks måneder og har vært på én date. Tallet er nøyaktig. Det er ingenting å runde opp.
Jeg lastet ned appen i mai og møtte en fyr en uke eller to senere. Jeg var sånn passe interessert, men han var respektfull, og det var ingen åpenbare varsellamper. Vi manglet bare kjemi. Et helt vanlig utfall, som jeg regnet med ville bli fulgt av flere helt vanlige dater.
Siden har jeg brukt appen ganske jevnt. Jeg vet at jeg er attraktiv, og jeg har fått folk på Hinge-forumet på Reddit til å vurdere profilen min. Jeg tok til meg tilbakemeldingene og forbedret det jeg kunne. Nå har den profilen fått mer ekstern rådgivning enn enkelte oppussingsprosjekter.
Jeg har riktignok noen kriterier. Ser han bort på samtlige bilder, sveiper jeg til venstre. Er det mest treningsbilder eller bilder uten skjorte, blir det også venstre. Det samme gjelder svar på ett ord, gjentatte bilder og KI-bilder. Jeg vil gjerne ha nok informasjon til å bli interessert i et faktisk menneske.
Jeg står også over hvis han oppgir fysisk berøring som kjærlighetsspråk. Inviterer han meg ut og deretter ikke sender en melding på tre dager, fjerner jeg matchen. Kjedelig samtale? Da gjør jeg det samme. Det føles ikke særlig dramatisk underveis, men når jeg ramser det opp, skjønner jeg jo hvorfor tommelen stort sett går samme vei.
Når jeg er interessert, foreslår jeg en telefonsamtale via Google Voice-nummeret mitt. Er det litt kjemi, møtes jeg gjerne. Hvis ikke har vi begge spart oss for å gjøre oss klare og reise av gårde for å oppdage akkurat det ansikt til ansikt.
Så hører jeg kvinner fortelle at de går på to–tre dater i uka. Jeg skjønner ikke hvor de finner dem. Jeg får riktignok interesse fra menn på rundt 20–22, men det er for ungt for meg.
Den eneste andre forklaringen jeg stadig vender tilbake til, er alderen min. Der er redigeringsmulighetene begrenset. Så jeg spør mennene: Når dere ser alt dette, hva er det jeg overser?
