Jeg lurer på om en kvinne kan takke ja til en date med noen hun foreløpig verken har romantiske følelser for eller er tiltrukket av. Betyr et ja vanligvis at det allerede finnes en gnist, eller kan det bety at hun er åpen for å se om den dukker opp?
Jeg ser for meg to voksne som møtes og begge kaller det en date, men som kanskje legger litt forskjellige ting i det. Den ene tror muligens at tiltrekningen allerede er gjensidig. Den andre prøver fortsatt å finne ut om det kan bli noe mer enn en hyggelig prat.
Det er akkurat den forskjellen jeg er nysgjerrig på. Å ha lyst til å bli kjent med noen og å ønske noe romantisk med dem kan fort bli tolket som det samme, særlig når det eneste man vet sikkert, er at begge har sagt ja til å møtes.
Jeg har ingen bestemt historie eller noe utfall å fortelle om. Jeg lurer bare på hva det første jaet kan bety. Til dere kvinner som har takket ja uten å være tiltrukket på forhånd: Var det noe dere hadde lyst til å utforske? Eller oppfattet dere invitasjonen annerledes?
Hvor mye interesse er der allerede når dere sier ja, og hvor mye lar dere selve daten avgjøre?
