Han planlegger den første daten vår, og jeg har lyst til å ha med en liten gave. Noe hyggelig. Helst noe han ikke må finne oppbevaringsplass til på studenthybelen helt fram til han er ferdig med studiene.
Vi har snakket sammen en stund, og jeg liker at han ordner planene. Jeg vil gjerne gjøre litt ut av det, jeg også. Det teller sikkert å møte opp og være glad for å se ham, men det er vanskelig å knyte en sløyfe rundt akkurat det.
Blomster er det første jeg tenker på. En fyr tar med blomster til en kvinne, hun får noe fint, og ingen trenger en lang forklaring på hvorfor buketten er der. Jeg har lyst til å gi ham noe som føles like enkelt og hyggelig.
Jeg vet bare ikke om han ville blitt glad for blomster. Det kan godt hende. Jeg har ikke avskrevet hele planteriket på hans vegne. Jeg kjenner ham bare ikke godt nok ennå til å vite om en bukett ville gjort dagen hans bedre eller bare gitt ham noe ekstra å bære på.
Vi er begge nitten og studerer, så jeg tenker smått. Dette er ingen merkedag som krever en stor gave. Jeg vil bare si «jeg gleder meg til dette» med en liten ting, uten å måtte holde en tale når jeg gir den.
Hva er koselig å få i en sånn situasjon? Noe som føles som en liten oppmerksomhet, og som jeg kan velge uten å trenge seks måneder til med samtaler først.
Han har tatt seg av daten. Jeg vil gjerne møte opp med noe som får ham til å smile før den begynner. Hva er hans versjon av blomster?
