Jeg har et spørsmål til menn som er, eller har vært, i et åpent forhold: Hvordan ble det sammenlignet med det dere hadde sett for dere?
Jeg er nysgjerrig på både det dere satte pris på, og det som viste seg å være vanskelig. Hva forventet dere før dere åpnet forholdet? Og hvor mye lignet hverdagen på det bildet?
Det hadde vært interessant å høre hva dere ønsket å få ut av det. En som først og fremst ønsker mer selvstendighet, går kanskje inn i det med andre forventninger enn en som vil utforske nye forbindelser. Hva håpet dere på, og opplevde dere at ordningen ga dere det?
Hva måtte dere jobbe med underveis? Var det samtaler som ble vanskeligere enn dere hadde trodd, eller følelser dere ikke var forberedt på? Jeg lurer også på det praktiske, hvis det spilte en rolle for dere. Hvordan fungerte det å få tid, avtaler og de ulike forholdene til å gå opp?
Og hva var bra? Hva gjorde dere glade for at dere prøvde? Kanskje var det noe dere ikke hadde tenkt på i forkant, som dere først satte pris på da forholdet faktisk var åpent.
Hvis dere fortsatt lever slik, har synet deres på det endret seg over tid? Hvis det tok slutt, hvordan ser dere tilbake på det nå?
Det jeg stadig kommer tilbake til, er dette: Når dere ser på hva det krevde, og hva dere fikk igjen, var det verdt det?
