Når jeg er interessert i noen, synes jeg det er helt naturlig å ta kontakt hver dag. Jeg har lyst til å høre fra henne, så jeg sender en melding. Men så hører jeg folk kalle akkurat det samme for å løpe etter noen, og plutselig blir jeg usikker på noe som egentlig føltes ganske enkelt.
Hvordan oppleves det fra hennes side? Er det hyggelig at navnet mitt dukker opp på skjermen hver dag, eller begynner hun å føle at jeg presser meg på? For meg kan det bare handle om at jeg vil holde kontakten. Men hun kan jo ikke lese tankene mine sammen med meldingen.
Antall meldinger sier heller ikke så mye alene. Hvis jeg starter en samtale hver dag i en uke, kan det bety at vi liker å snakke sammen daglig. Det kan også bety at det bare er jeg som tar initiativ. På telefonen min ser de to situasjonene kanskje like ut. Jeg tviler på at de føles like.
Jeg har prøvd å være den som holder kontakten, og jeg har prøvd å trekke meg tilbake. Det siste har gitt et litt annet resultat enn folk forespeiler meg. Tanken skal visst være at hun merker stillheten og begynner å gjøre en større innsats selv. Min erfaring er stort sett at hun oppfatter det som at forholdet er på vei mot slutten.
Det skjønner jeg egentlig godt. Hvis jeg viser interesse gjennom jevnlig kontakt og så plutselig slutter, vet hun ikke at jeg sitter og tester en teori. Hun merker bare at jeg har blitt stille.
Jeg er ikke ute etter en regel for hvor mange meldinger det er lov å sende. Jeg lurer på hvor grensen går mellom oppmerksomhet hun setter pris på, og oppmerksomhet hun helst vil slippe. Handler det om hvor ofte jeg tar kontakt, eller om at jeg fortsetter når interessen ikke blir gjengjeldt?
Så langt har stillheten i alle fall ikke gjort meg mer interessant. Den har bare gjort interessen min vanskeligere å få øye på.
