Å ta kontakt med en kvinne har visst blitt en risikosport. Det er i hvert fall inntrykket jeg får når jeg leser innlegg fra menn som er redde for å bli kjeftet på, gjort narr av eller ydmyket foran andre bare for å si hei. Jeg begynner å lure på om vi går på helt forskjellige barer.
Jeg tar kontakt med kvinner, men som regel på steder der folk allerede er ute for å være sosiale: klubber, barer og festivaler. Steder hvor det er ganske naturlig å slå av en prat med noen man ikke kjenner. Det er egentlig hele strategien min.
Hvis jeg skal anslå, fører rundt 95 prosent av samtalene ingen steder. Ingen sex, ingen date, ingen ny person i livet mitt. Vi prater litt, og så er det over. Jeg har aldri opplevd det som noe særlig dramatisk. En samtale kan ta slutt uten at noen har hatt en dårlig opplevelse.
Omtrent en gang i måneden kommer det noe mer ut av det. Noen ganger ender vi med å ligge sammen. Andre ganger dater vi uforpliktende en stund. Av og til får jeg en ny venn, og det er jo et ganske fint utfall av en kveld der vi begynte som fremmede.
Det jeg ikke har opplevd, er den fiendtligheten jeg så ofte leser om. Ingen har skjelt meg ut for å ta kontakt i slike settinger. Det betyr ikke at andre ikke har opplevd noe ubehagelig. Jeg vil gjerne høre fra menn som har det. Mine erfaringer dekker selvfølgelig ikke alle andres.
Likevel er det et stykke fra at en ubehagelig episode kan skje, til at man nærmest må regne med å bli latterliggjort. Jeg forstår godt at folk blir nervøse. Jeg er mindre overbevist om at den verst tenkelige reaksjonen venter hver gang man sier hei.
Så hva har dere faktisk opplevd? De hyggelige møtene, de kleine, og de som gjorde at dere sluttet å prøve? Blir menn virkelig behandlet så dårlig når de tar kontakt på en vennlig og respektfull måte? For min del skjer det som regel ingenting. Og ingenting har vært helt greit å håndtere.
