Etter et brudd bestemte jeg meg nylig for å begynne å date igjen. Jeg lastet ned Hinge, fikk noen matcher og hadde samtaler som virket lovende nok til å møtes. Så langt har jeg først og fremst fått grundig opplæring i avlysninger.
Jeg pleier å foreslå et møte etter at vi har sendt ti–femten meldinger fram og tilbake. Hverdagene er vanskelige akkurat nå, så jeg sikter gjerne mot den kommende helgen, to til fire dager fram i tid. Det virker som en rimelig planleggingshorisont. Vi skal møtes en liten stund. Det er begrenset hvor mye ekspedisjonsutstyr som trengs.
På to uker har tre forskjellige kvinner avlyst samme dag som vi skulle møtes. To av avlysningene kom fredag og lørdag i samme helg. Ganske effektiv rydding av en kalender jeg med vilje hadde holdt åpen.
Noen sier de er syke. Folk blir syke, så det tar jeg som det er. Jeg svarer gjerne: «Ingen fare, god bedring. Si fra hvis du vil finne en ny dag.» En av dem avlyste forrige uke og avtalte en ny date, før hun avlyste igjen denne uken. Daten har allerede en fortid, selv om den aldri har funnet sted.
Andre sier bare at de ikke kan likevel. Noen ganger forsvinner matchen helt, også etter at vi har bekreftet avtalen tidligere samme dag. Akkurat det skjønner jeg lite av. Jeg trodde en bekreftelse hadde litt lengre holdbarhet.
Jeg mener ikke at noen skylder meg en date. Det er lov å ombestemme seg. Men fritiden min er begrenset, og en avtale tar plass i den før vi har møttes. Jeg holder av tiden, gjør meg klar og rekker å glede meg litt.
Så kommer meldingen, eller samtalen forsvinner, og enda en helgeplan ryker. Jeg begynner å miste motet og lurer på om jeg burde foreslå å møtes på en annen måte eller med kortere varsel. Mest av alt lurer jeg på hva som skjer mellom «Ja, vi ses som avtalt» og at det plutselig ikke blir noen date.
