For rundt seks måneder siden kom det en ny fyr inn i vennegjengen, og jeg likte ham nesten med en gang. Jeg fikk også følelsen av at det kanskje var gjensidig. Ingen tydelige tegn, bare nok til at det føltes litt annerledes å være sammen med ham.
Han mistet jobben i sommer, og jeg hadde hørt at han ikke datet på grunn av det. Derfor tenkte jeg at vi kunne ta det som det kom. Vi ble gode venner og begynte å finne på mye bare vi to. Jeg satte pris på vennskapet i seg selv, så jeg hadde ikke noe behov for å skynde meg.
En annen kvinne i gjengen var også interessert i ham. I motsetning til meg hadde hun ikke holdt det særlig hemmelig. Hun hadde prøvd seg i sommer, og han hadde mer eller mindre avvist henne. De fortsatte likevel å være gode venner.
Etter hvert begynte jeg å føle at vi var med i en slags konkurranse ingen snakket om. Hun virket misfornøyd med at han og jeg tilbrakte tid alene sammen. Jeg hadde ikke engang fortalt noen hva jeg følte, men likevel kjentes det som om jeg hadde meldt meg på noe.
Nylig var hele gjengen ute på byen. Vi tre sto og snakket sammen da hun helt uanstrengt nevnte en kvinne han hadde vært på date med. Jeg trakk meg ut av samtalen, men sto fortsatt nær nok til å høre.
De hadde visst møttes noen ganger. Ut fra det jeg fikk med meg, så han ikke for seg noe langvarig med henne. Selv hang jeg fortsatt igjen ved den første opplysningen: Han datet altså.
Vi snakker om nesten alt, men andre kvinner hadde han aldri nevnt for meg. Hun visste tydeligvis om det. Jeg klarte ikke å vite om han bevisst hadde latt være å fortelle meg det, eller om jeg hadde tolket nærheten mellom oss som noe mer enn den var.
Kan man være interessert i en bestemt person, ikke føle seg klar for noe seriøst med dem, og likevel date andre helt uforpliktende? Etter at jeg begynte å like ham, har alle andre blitt mindre interessante. Har jeg bare gått ut fra at det var sånn for ham også?
