Det er fire uker siden han kom ut av et forhold som varte i fire år. Jeg klarer ikke helt å legge den opplysningen fra meg. Jeg er interessert i ham og vil gjerne se hvor dette kan gå, men når jeg tenker på å kysse ham på første eller andre date, kjenner jeg at jeg vil vente litt.
Jeg mener ikke at vi skal bruke måneder på å bli kjent før noe kan skje. Noen dater til er en fin start. Jeg vil ha tid til å nyte selskapet hans og finne ut hva jeg føler, uten at et kyss blir noe jeg skylder ham fordi vi har hatt en hyggelig kveld.
Problemet er at jeg ikke helt vet hvorfor jeg nøler. Kanskje dette bare er tempoet som passer meg. Kanskje jeg er blitt usikker fordi det er så kort tid siden bruddet. Fire år er en betydelig del av livet til noen. Fire uker sier meg lite om hvor han står nå.
De følger fortsatt hverandre på sosiale medier. Det gir egentlig ikke noe svar, men har likevel blitt enda en detalj jeg grubler over. Jeg vet ikke om de er gode venner, knapt snakker sammen eller befinner seg et sted imellom. Det er mye å prøve å lese ut av hvem som følger hvem.
Jeg er redd for å bli den han søker til for å komme over eksen. Jeg kan like ham og samtidig lure på om han er klar for å bli kjent med noen nye. Foreløpig vet jeg for lite til å svare på det, og jeg vil ikke late som noe annet.
Det jeg har lyst til å si, er ganske enkelt: Jeg har det veldig hyggelig med deg, og jeg vil ta det rolig. Men jeg har ikke sagt det ennå. Ville han forstått at jeg er interessert og bare trenger litt tid, eller ville han mistet interessen før vi rakk å møtes igjen?
