Jeg er 40 og på vei tilbake til dating etter et langt ekteskap. Sist jeg holdt på med dette, var jeg i 20-årene. Det har altså gått omtrent tjue år, og erfaringene jeg har med meg, stammer fra en ganske annen del av livet.
Jeg husker jo hvordan det var å date. Jeg vet bare ikke hvor mye hjelp det er i de minnene nå. Å innlede et forhold som 40-åring må vel oppleves annerledes enn da nesten hele voksenlivet lå foran meg. Jeg er nysgjerrig på hvordan de forskjellene faktisk merkes når to mennesker møtes.
Er man mer direkte i samtalene? Vet folk tydeligere hva de vil ha, eller er det bare andre ting de er usikre på? Jeg har for lite fersk erfaring til å vite hvilke forventninger jeg kan ta med meg videre, og hvilke som hører tjueårene til.
Etter så mange år som gift trenger jeg litt tid bare til å venne meg til tanken på å bli kjent med noen på den måten igjen. Jeg kjenner igjen situasjonen i grove trekk, men kommer tilbake til den som et eldre menneske. Jeg lurer på hvem jeg vil møte, og hva de ser etter.
Dere som datet i 20-årene og så igjen i 40-årene: Hva overrasket dere? Når jeg setter meg overfor en ny person, hva kommer sannsynligvis til å kjennes annerledes?
