Til 15-års bryllupsdagen vår foreslo den fine mannen min at vi skulle ta bryllupsbildene på nytt. Samme sted, samme kjole. Vi hadde jo allerede funnet et egnet sted for halvannet tiår siden. Ingen grunn til å gjøre den jobben to ganger.
Jeg elsket ideen. Det er noe ekstra fint med at mannen din vil ha nye bryllupsbilder med deg etter 15 år som gift. Denne gangen visste han betydelig mer om hva han hadde begitt seg ut på. Likevel ville han dokumentere det en gang til.
Så vi dro tilbake, og jeg tok på meg brudekjolen igjen. Det er ikke akkurat et plagg man stadig finner nye anledninger til å bruke, men her hadde jeg en ganske god grunn.
Det var både fint og litt komisk å gjøre seg klar til bryllupsfotografering når selve bryllupet var unnagjort for lengst. Vi trengte ikke stå der og lure på hvordan ekteskapet kom til å bli. Vi hadde 15 års erfaring å støtte oss på mens vi poserte.
Nå har vi enda et sett med bilder fra samme sted, med samme kjole og samme mann. Jeg er veldig fornøyd med forslaget hans. Brudekjolen har dermed vært på jobb i to dager.
